Elise Furland

Elise Furland

Jeg klarte det ikke

  • 27.08.2010, 23:55


For nøyaktig seks år siden, takket være en flink dirigent og et ivrig søskenbarn, ble jeg overtalt til å begynne i skolekorpset. Jeg fikk utdelt et althorn, og ble satt i grupper for å lære meg å spille. Jeg var aspirant i to år, før jeg kom inn i hovedkorpset, og kunne bli med på ordentlige konserter, turer og konkurranser. 

Nå seks år senere, hadde jeg tatt valget om å slutte. Jeg hadde lagt bak meg hundrevis av øvinger, titalls konserter, konkurranser, masjeringer, jule-forestillinger, og korpsturer. Jeg hadde fått stått på scenen, synget, danset, vært skuespiller... Jeg hadde fått blitt med å sette opp en musikal. Jeg hadde fått blitt med til England. Og det største av alt; jeg hadde fått vært en del av en stor og herlig gjeng! 

Image and video hosting by TinyPic

Jeg har lenge sagt at dette var mitt siste år i korpset. At jeg ikke føler at jeg har mer å levere. At jeg nå skal flytte til Ålesund, og vil ikke føle "presset" på å måtte komme hjem til øving hver eneste fredag. Jeg hadde lagt notene på hyllen. Jeg hadde vasket instrumentet. Takket for meg.

Image and video hosting by TinyPic

Nå, når høsten kom igjen, og det var på tide å fysisk levere fra meg instrumentet mitt, som i fem år har vært en euphonium. Vel. For å gjøre en lang historie- og diskusjon kort... Jeg klarte det ikke. Jeg var for "redd". Redd for å miste kontakten med vennene mine i korpset. Dermed dukket jeg opp igjen. På min faste plass, på andre rekke, litt til venstre. Jeg og euphoniumen min i sølv. Vi var klare. Klare for en ny sesong!

  
Image and video hosting by TinyPic

Savn

  • 20.08.2010, 23:20


  
  
Bildene er uredigerte, og fotografert på South Beach i Miami, Florida. Ååå gud som jeg savner det stedet. Se solen gå ned i sjøen, se delfinene hoppe, vasse ved vannkanten, høre musikken ved stranden. Stemningen generelt!

Forberedelse for skolestart - bytur!

  • 18.08.2010, 20:50


Jeg kan ikke tro at ferien straks er over, og at jeg allerede i morgen skal begynne på videregående! Jeg kjenner jeg både gruer- og gleder meg, siden jeg ikke kjenner noen jeg skal begynne i klasse med fra før av!

Siden skolen starter i morgen, har jeg hatt mye å forberede i dag, siden jeg akkurat kom hjem fra USA. Jeg var både til tannlegen, jeg kjøpte meg en Macbook Pro, skolesaker, og farget etterveksten hos frisøren. Sistnevnte var virkelig på tide, men nå er jeg blondere enn på lenge, siden solen har bleket håret mitt så mye. Så nå er jeg faktisk blondine! Litt uvant, men jeg er veldig fornøyd! 



Jeg savner USA allerede

  • 18.08.2010, 20:20


Jeg kan nesten ikke tro at tre uker i USA er forbi, og at jeg nå sitter hjemme og tenker tilbake på den beste turen jeg har hatt i mitt liv! Allerede nå savner jeg USA, og alt det landet hadde å tilby. Eller, jeg savner vel kanskje ikke akkurat contineltal-frokostene, hvor vi bare fikk donuts og muffins. Jeg savner heller ikke toalettene, med de dårlige "flusherne", og de store "hullene" fremst i doringen. Sprekkene, som var på cirka fem centimeter, på alle de offentlige toalettene - savner jeg heller ikke, da jeg ikke liker å bli beglodd når jeg "gjør fra meg". Meeeeen sett bort fra disse tingene, så savner jeg alt! Alle de hyggelige og ydmyke menneskene, som hilste på deg og lurte på hvordan du hadde det. Menneskene som du aldri hadde sett før, men som tilfeldigvis kom bort til deg for å rose deg for hvor pen du var, eller for en fin veske du hadde. 
Ellers savner jeg faktisk de lange dagene med bilkjøring. For det var jo tross alt de dagene vi opplevde mest! Alt vi så ut av bilruten, alt vi stoppet opp for å se... Jeg savner bilen vi hadde. Jeg savner byene. Jeg savner ferien.
  
Jeg mangler fortsatt å skrive fra den siste uken vi hadde i USA, men det kommer så fort jeg får lånt dagboken til Anna. Hun var så flink å skrive ned hva vi gjorde til enhver tid. Så for at jeg ikke skal stokke sammen på dagene og detaljene, trenger jeg å få systematisert innleggene mine, før jeg poster de. Jeg har jo opplevd så utrolig mye i løpet av de tre siste ukene, at jeg nesten har problemer med å huske alt!
  
Fra Los Angeles til Miami, kyst til kyst. 15 stater. 600 mil. Jeg SKAL tilbake! 

Orlando-parkene

  • 12.08.2010, 05:16


3. august 2010. Denne dagen gikk bare til å kjøre bil fra Calhoun, Georgia, til Orlando, Florida. Så denne dagen skjedde det ingenting spesielt. 
4., 5., og 6. august 2010. Disse tre dagene har jeg bestemt meg for å samle sammen til ett innlegg. For alle disse dagene brukte vi i Disney World, nærmere bestemt "Magic Kingdom" og "Epcot", og Universial Studios. Mange tror vel kanskje at Disney World bare er for små unger, men det er de virkelig ikke! Her finnes det ingen aldersgrense, og man kommer til å kose seg ihjel uansett hvor gammel man er. Vi hadde det i hvert fall kjempegøy, og var både i berg-og-dalbaner, underholdningsshow, på caféer, på restauranter, 4D-filmer, illusjoner, og mye mer! Det var i hvert fall helt utrolig gøy! På Magic Kingdom var vel høydepunktet paraden som gikk på kvelden. Dette var en kjempestor parade, hvor figurene var nydelig utkledd, det var lys overalt, i tillegg til at det ble et enormt fyrverkeri! Det kunne egentlig minne om nyttårsaften, så stemningen og opplevelsen var helt fantastisk!
  

  




Minnie's hus.

Ett bilde av Askepott sin vogn under den siste paraden.
  
Fyrverkeriet på kvelden!
Da vi var i "Epcot"-parken, gikk dagen til enda flere og gøyale berg-og-dalbaner, show, filmer, og god mat. Vi gikk også rundt i de forskjellige paviliongene, som skulle forestille forskjellige land. Vi besøkte da både "Mexico", "Kina" og "Norge" - faktisk! Vi synes jo selvfølgeli det var gøyest med den norske paviliongen, da det er et lite område med vikinger, butikker, bakeri og bunadkledde mennesker! Det var veldig stilig tillaget, men noe som virkelig irriterte oss meget, var at de solgte svenske flagg, som alle turistene trodde var norske. I tillegg solgte wienerbrød- og boller med danske epler i bakeriene sine. Altså... Hadde det vært en skandinavisk paviliong - selvføgelig. Men denne var norsk. Vi kommenterte dette til de som jobbet der, som også var norske, og de var helt enig. Men de hadde fått beskjed om at de måtte reklamere litt for danskene og svenskene, fordi de ikke hadde råd til å kjøpe sin egen paviliong i parken... Ehm!

  
Mexico.

Her har vi kommet til Norge.
  
  

  
Den tredje dagen, brukte vi i "Universial Studios" og i "Islands of Adventure", som var en park inne i Universial. Her gikk dagen for det meste til å se 4D-filmer, gå på magiker-show, kjøre naturkatastrofe-karuseller, og Andreas og Pappa kjørte to svære berg-og-dalbaner! Den ene hadde hele 63 meter fritt fall(!!!), loddrette veier, looper, og ikke minst - utallige skrikende hyl! Jeg og Mamma følte ikke for å risikere livet vårt for noen slike turer, så vi holdt oss trygt nede på bakken og tok bilder istedenfor. 
Om Andreas og Pappa skulle reise sammen opp i berg-og-dalbanen, var den beregnede ventetiden på 50 minutter. Men siden de valgte å reise "single ride", kunne de få smette inn når som helst. Jeg og Mamma sprang derfor for å finne hver vår plass, for å filme og ta bilder, av de to tøffingene. I en hel TIME stod vi der og filmet og tok bilder av absolutt ALLE, som kjørte banen, før vi så Pappa. Andreas kom omtrent fem minutter senere, i en annen vogn.
  
Skarp sol, men jeg har ihvertfall bevis på at jeg har vært her.
  

  

  
Her ser dere litt av berg-og-dalbanen, som Pappa og Andreas tok!
   
Fordi jeg måtte beskjære bildene, ble kvaliteten litt dårlig. Men her ser dere i hvert fall Pappa på bilde nummer én, og Andreas på bilde nummer to. Begge i hvit t-skjorte. 
  
Senere, samme dag, gikk turen til "Islands of Adventure"-parken. Denne hører også til Universial, og det er her blant annet "Harry Potter"-verdenen er. Anna og familien, hadde brukt 5-6 timer bare i "Harry Potter"-delen, fordi det var så mye kø. Men de er jo veldig store "Harry Potter"-fans, så det var vel egentlig ikke noe sjokkerende sånn sett, at de brukte hele dagen der. 
  

  

  

  

  
Inne i "Harry Potter" -verden.
  
Galtvort.
  


Nashville

  • 08.08.2010, 22:10


2. august 2010. Da var vi i Nashville, Tennessee! Varmen her var nesten uutholdelig, da solen stekte! Svetten rant ute, men heldigvis kunne vi "søke ly" i butikkene, hvor alle har air condition. Noe kaldt å drikke var berre ikke feil, og vi endte inne på en western-bar, hvor vi også ble tildelt en liten konsert! Etter en halvtime var det nok, og vi tok turen rundt i butikkene. Utvalget var ikke veldig bredt, da det for det meste gikk i suvinir-butikker og western-boots-skobutikker. Ellers var det stort sett caféer og restauranter. Så etter en minimal shoppingrunde, endte vi opp på Hard Rock Café.
  

  

  
Nå går turen videre mot Calhoun, Georgia, hvor vi skal tilbringe natten vår!

Elvis' hjem i Graceland

  • 08.08.2010, 07:25


1. august 2010 startet vi dagen ved bassenget, og tok deretter frokosten på Subway. I dag skulle vi nok en gang kjøre et stykke videre på turen vår, og skulle i dag kjøre fra Arkansas og til Tennessee. Vår føste stopp skulle vi ta i Memphis, nærmere bestemt i Graceland. Dere har kanskje hørt Graceland i sammenheng med Elvis? Vel, Graceland var i hvert fall det stedet hvor Elvis Presley bodde mesteparten av tiden sin. I Hollywood, hadde vi også sett et annet hus han hadde bodd i, men nå var vi altså i Graceland, hvor hans hovedhjem var.

Selve porten inn til huset til Elvis hadde var stengt for dagen, så vi kom oss ikke lenger enn til porten hans, som var dekt av kommentarer og hilsener fra Elvis-fansen. 

Her er privatflyet som Elvis hadde, "Lisa Marie".

  
Dette er en av de mange suvinir-butikkene, som finnes her i Graceland. På denne butikken, klarte jeg av en eller annen grunn å overse en av glasshyllene som stod ut fra et klesstativ. Denne hyllen var fyllt opp av kopper, laget av glass - men heldigvis gikk det bra med tingene, da jeg plutselig kræsjet inn i hylla! Jeg fikk derimot en blåkul på en størrelse med en tennisball, som jeg fortsatt har i dag, den 7. august. Jaja, typisk meg.

Texas - Harley & Anabelle - Arkansas

  • 08.08.2010, 06:18


31. juli 2010 skulle dagen gå til å kjøre fra Amarillo, Texas til Fort Smith, Arkansas. Vi stoppet såklart flere steder underveis, og i Oklahoma stoppet vi hos noen personer som virkelig er noen mennesker for seg selv! Harley og Annabelle, heter de. De elsker å få besøk av turister og kunne underholde dem med både show og musikk. Da vi kom, hadde de egentlig stengte dører, fordi de ventet 40 nordmenn om en halvannen time, som de skulle holde et show for. Jeg tror vi var rundt 14 turister til sammen, når vi kom dit. Harley sa at vi var velkommen til å ta så mange bilder vi ville, men ellers hadde de stengt. Dette ble brått snudd om på da de hørte at oss var fra Norge, og at Pappa hadde vært på besøk hos dem for to år siden, da han kjørte Route 66! Harley og Annabelle ble så glad og giret over dette, at de ville både ha bilder med oss, og synge for oss. Haha, jeg kan vel ikke annet enn å si at det ble litt av en opplevelse!
Hos Harley og Annabelle.
  
Litt av noen samlere!
  

  
Resten av dagen, brukte vi på å kjøre tvers over Oklahoma, til Arkansas.

Santa Fe, Cadillac Ranch og Texas

  • 08.08.2010, 05:48


Nå befinner vi oss i "the sunshine state", Florida, hvor vi nå har leid oss ett hus for en uke! Jeg tenkte likevel jeg skulle fortsette å fortelle dere om de dagene, jeg har vært borte fra bloggen. 
  
30. juli 2010 reiste vi inn til sentrum av Santa Fe, for å shoppe litt. Endelig, tenkte jeg! Endelig skulle vi få se litt i butikker og shoppe. Etter min store skuffelse fantes det ingen butikker å handle i! Det eneste som fantes var kunstgallerier - faktisk over 300 stykker(!), indianer-butikker, gammel-dame-butikker, og én suvinir- og matbutikk. Jeg kjøpte meg derfor ikke noe annet enn en juice, på denne "shopping-runden".

Ett bilde av Anna og meg i Santa Fe.
Da vi så oss ferdig i Santa Fe, fortsatte vi turen vår videre. I dag skulle turen gå til Amarillo i Texas, hvor vi skulle overnatte på "Big Texan Motel". På veien hit, stoppet vi på et sted kallt "Cadillac Ranch". Detter er et sted hvor 10 cadillacer, bilder altså, er blitt halvveis nedgravd og tagget over. Absolutt alle bilene var tagget med sikkert flere hundre lag maling, da turistene gjerne kunne male over også. Vi var ikke et unntak, og plukket derfor opp flere av de mange sprayboksene som lå rundt på ranchen.

  

  
  

  

  

  
Da vi var ferdig å se på bilene, var neste stopp "Big Texan Motel". Guuuud så stilig det var her! Absolutt alt i rommene var i cowboy-stilen! Alt, inkludert dørene, sengene og til og med dusjen!

 
På kvelden tok vi middagen i nabobygningen, på den velkjente restauranten "Big Texan Steak Ranch"! Her kan man faktisk bestille en 2,2 kilos biff, som inkluderer tilbehør. Klarer vedkommende som bestiller denne menyen å spise alt opp på én time, får vedkommende menyen gratis. Hvis ikke, koster det 72 dollar. På grunn av at dette er så spennende, må personen som bestiller dette, sitte på en scene, med en stor nedtellingsklokke ved siden av, slik at alle som vil kan følge med på hvordan det går. Hvis man velger å dele bestillingen med noen andre, koster menyen hele 200 dollar, noe som tilsvarer cirka 1200,- norske kroner!
Denne stilige limousinen kjører folk gratis til restauranten. Det fristet veldig å spørre om en tur, men siden restauranten lå cirka 10 meter fra motellet, følte vi det ble for dumt å spørre.  
  
Inne på restauranten.
  
Dette var menyen!
  
¨

Four Corners: closed!

  • 02.08.2010, 08:40


29. juli 2010 startet dagen med en typisk amerikansk frokost, bestående av donuts, muffins, sukkerboller, loff, og juice. Ingenting av dette kan jeg vel med hånden på hjertet si frister om morgenen, når dette er den typiske maten vi får på alle frokostene, rundt forbi. I tillegg til frokosten i dag, rakk vi også å ta oss en rask dukkert i bassenget, som var her, før vi kjørte videre fra Utah og mot Four Corners. Dette er det eneste stedet i USA, hvor fire stater krysser hverandre. Dette er ved krysset til Arizona, Utah, Colorado og New Mexico.
  
I mange måneder hadde jeg gledd meg til å kunne ligge i alle de fire statene samtidig - bare for å ha gjort det. Så dere kan tro jeg ble knust, fortvilet, lei meg og sinna, da det etter mange timers bilkjøring - viste seg å være stengt! 

Dere aner ikke hvor sint og skuffet jeg ble, når det var dette skiltet som møtte meg! "CLOSED"!! Skuffelsen var så stor, så jeg fant rett og slett ut at jeg måtte gjøre slik som mange andre turister før meg hadde gjort - finne en penn, og skrive det første som slo meg. 

Etter F-ordet, tenkte jeg at jeg kanskje skulle fortsette frustrasjonen på engelsk, slik at noen faktisk kom til å skjønne meg... haha. 
  
Etter en stund med sinne og frustrasjon - så reiste vi bare videre. Santa Fe, i New Mexico ble da neste stoppested. Her sjekket vi oss inn på et hotell, og la bare fra oss alle tingene, før vi kom oss ut for å finne et sted å spise. "Cowgirl" - het den restauranten vi landet på, og her var halvparten av folkene, både ansatte og kunder, kledd i cowboy-klær. Haha, det var så gøy å se at western-folkene faktisk eksisterer, slik man ser det på TVen!

Grand Canyon, Desert View og Monument Valley

  • 02.08.2010, 06:30


Hei igjen dere! Fortsatt henger jeg noen dager etter i bloggingen. Men nå kommer i hvert fall et innlegg fra onsdagen den 28. juli 2010!
I dag reiste vi avted fra Williams, og tok turen "staka vegen" mot Grand Canyon! Å få se dette underverket i levende livet, var helt utrolig! Alt var så uvirkelig, så stort og så merkelig. Ikke rart Grand Canyon er ett av de syv underverkene i verden! Faktisk strekker den spesielle naturen seg hele 45 mil!
Vi tok såklart mange bilder i dag, men dessverre var det en del tåke her, ettersom det regnet en del i dag.
  

  

  
Etter noen timer ved klippekantene ved Grand Canyon, satte vi oss inn i bilen igjen og kjørte mot Desert View. Desert View er vel mer som en fortsettelse av Grand Canyon, hvor det også er et utsiktstårn man kan gå opp i. Utsikten var upåklagelig, og vi ble egentlig bare stå og måpe over hva vi egentlig så på.
Etter vi var ferdig å se både Grand Canyon og Desert View, var neste stopp Monument Valley! Stedet som de fleste av oss kanskje er kjent med fra western-filmer og indianer-filmer. Her går i hvert fall de røde fjellene rett opp, og man blir på samme måte som ved Grand Canyon - stå og måpe! Bare se:

  


Disse skoene ble aldri hvite igjen, etter besøket i Monument Valley.



  
Hele dagen har rett og slett bare vært en eneste stor opplevelse! Vi kunne vel kanskje ha fått prikken over i'en også, om vi hadde takket ja til å overnatte i et typisk "indianer-hus", laget av leire eller gjørme. Dette fikk vi nemlig forespørsel om, da en av indianerne hørte at vi var på jakt etter et hotell å overnatte på. Men uansett hvor spennende det hørtes ut, takket vi fint nei, selv om dette hadde vært gøy å kunne ha opplevd det!
Her ser dere "indianer-huset", vi kunne få lov til å bo i. 

Williams, Arizona

  • 01.08.2010, 08:24


Så utrolig koselig at dere følger med oss på reisen vår, og kommenterer så fint om turen! Jeg beklager at jeg er litt treg i å godkjenne- og svare på kommentarene, men dere må vite at jeg setter virkelig stor pris på alle de positive kommentarene dere legger igjen!

27. juli 2010 måtte vi opp kjempetidlig, nok en gang, for å fortsette turen vår. I dag skulle vi reise fra Las Vegas, Nevada, og komme frem til Williams, Arizona. Før vi kom dit, var det mye å se langs veiene. Blant annet stoppet vi på en eldgammel bensinstasjon, som vi møtte langs veien. Denne var "pimpet" og stylet opp med indianer-dukker, masse skilt, og gamle og ødelagte biler. Ellers var det også gamle hus, kakuser og eseler ved siden av, som virkelig satte en spesiell "stemning" over hele området.
  
Her var jeg på stat-grensene mellom Nevada og Arizona.

Ved bensinstasjonen.

  
Da vi kom til fram Williams i Arizona, slet vi en stund før vi fant et hotell som hadde ledige rom for overnatting. Men dette var etter min mening et grusomt hotell! Egentlig ville jeg ikke ha kalt det et motell heller, siden alt utenom sengene var skittene, støvete, eller bare ekkelt! Dessverre var dette vår eneste alternativ utenom å sove i bilen, så da måtte vi bare sove over og overleve denne natten. Med dette, ble ikke akkurat Williams favorittbyen min hittil - men jeg kan vel ikke alltid få det slik jeg vil ha det.
Elise Furland

Kontakt: elise_blogg@hotmail.no

Elise Furland

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits