Elise Furland

Elise Furland

MOOD

  • 10.11.2015, 17:49


Det er den siste uka at jeg har begynt å kjenne at de emosjonelle følelsene mine bryter seg gjennom meg uten motstand. Lunten min har for alvor blitt veldig kort, og nå kan omtrent hvem som helst få meg til å bli fly forbanna, få meg til å gråte, eller gjøre meg ekstremt glad. Det føles egentlig ut som jeg konstant er hormonelt forstyrret, for det er omtrent akkurat denne oppførselen jeg får når jeg har mensen. Bare si én ting som jeg kan tolke veldig feil, og der kommer tårene.

Det er rart hva bøker, studier og eksamen kan gjøre med en kropp. Man blir jo helt gæren! Man driter i å stelle seg ordentlig, glemmer at koseklær er forbeholdt hjemmet, drikker koffein som om det var livsnødvendig, glemmer å spise, glemmer at man har venner, og viktigst av alt - man gruser sin egen psyke! Alt blir veldig mørkt, og ingenting lyser gjennom fordi pensumet er så enormt og fordi eksamen er like nær. Haha, ikke at eksamensdatoene kom som et sjokk akkurat. De fikk vi vel vite allerede i sommerferien tror jeg? Haha. Men likevel så blir man på en måte helt satt ut når forelesningene er avsluttet, og man bare har seg selv å jobbe med. 

Til tross for at jeg er ganske så emosjonell, har jeg det egentlig ganske bra likevel. Personlig orker jeg fortsatt å høre på glad-musikk, sminke meg, trene regelmessig, snakke med andre mennesker og slappe av innimellom. Mulig det er fordi jeg har jobbet regelmessig gjennom hele semesteret, ellers er det fordi det ikke har gått opp for meg at jeg allerede er ferdig med første eksamen om syv dager! Jeg har jo fortsatt ikke kontroll på pensumet!

Dilemma

  • 07.11.2015, 20:29


Av og til kunne jeg ønske jeg kunne spise for alltid. Bare nyte, kjenne smaken, tygge og kose meg. At frokosten aldri tok slutt, at jeg kunne spise taco for resten av livet, at det aldri gikk tomt for dessert, og at jeg aldri ble tykk. 

Av og til kunne jeg ønske jeg kunne leve uten mat. Bare leve, konsentrere meg, føle meg uavhengig og fri. At jeg aldri trengte å bruke tid på å lage mat, at jeg aldri følte en trengsel for mat, at jeg aldri følte sult, og at jeg aldri kunne få anorexia. 

Av og til har jeg begge følelsene i kroppen samtidig. Slik som nå. Jeg vil ikke bryte den fine studiedagen min nå, selv om magen rumler så det gjør vondt i hele kroppen. Men samtidig... Tanken på mat gjør at jeg nesten sikler av fristelse. Samtidig er det jo lørdagskveld.



Bildene er fra da jeg og Tea hadde jentekveld for ett par helger siden ♥

Det er rart hvor mye livet vårt er avhengig av. Mat og gode karakterer liksom. 

Elise Furland

Kontakt: elise_blogg@hotmail.no

Elise Furland

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits